gimste bau la'o by norsk by ji'u la jbovlaste de'i li 2023-10-10

bacru
-ba'u-
x_1 ytrer verbalt/sier/uttaler/artikulerer [lager lyd med stemmen] x_2

badna
x_1 er en banan av type/art x_2
Se også {grute}, {jupybadna}.

badri
-dri-
x_1 er trist/lei seg/deprimert/nedfor/føler sorg angående x_2 (abstraksjon)
Se også {betri}, {cinmo}, {gleki}, {junri}, {klaku}.

bajra
-baj-
x_1 springer på underlag x_2 med kroppsdeler x_3 og ganglag x_4
Se og {cadzu}, {klama}, {litru}, {stapa}, {plipe}, {cpare}.

bakfu
-baf-
x_1 er en bunt/pakke med innhold x_2, holdt sammen av x_3
Se også {dakli}, {daski} og {tanxe}.

bakni
-bak-
x_1 er en ku/okse/storfe/[kalv] av art x_2
Se også {danlu}.

bakri
x_1 er en mengde/inneholder/er laget av kalk fra kilde x_2 i form x_3
Se også {blabi}, {jilka} og {pinsi}.

baktu
x_1 er en bøtte/kanne/spann med innhold x_2, laget av materiale x_3
Se også {botpi}, {lanka}, {lante}, {patxu} og {tansi}.

balji
x_1 er en løk [del] av plante/art x_2; [metafor: svullen, avrundet]
Se også {batke}, {punli}.

balni
x_1 er en balkong/veranda/overheng/hylle på bygning/struktur x_2
Se også {kajna}, {punli}.

balre
-ba'e-
x_1 er bladet/klingen på våpen/redskap x_2
Se også {dakfu}, {tunta}, {tutci}, {guska}, {kinli}, {katna}.

balvi
-bav-
x_1 er fremtidig for/senere enn/etter x_2 i tid; x_1 er senere; x_2 er tidligere.
Også sekvens, følge, komme etter. x_1 kan overlappe x_2, så lenge x_2 varer i ettertid av x_1. Se og {lidne}, {cabna}, {purci}, {farna}, {lerci}, {ba}.

bancu
-bac-
x_1 strekker seg utenfor/utover grensen av x_2 fra x_3 i egenskap/mengde x_4 (ka/ni)
På den andre senden av en grense, men ikke nødvendigvis direkte på andre siden av eller den kortest mulige distansen over grensen. Heller ikke bundet til posisjon i rom. Se og {dukse}, {ragve}, {zmadu}, {kuspe}, {korbi}, {jimte}, {fe'eba'o}.

bandu
-bad-
x_1 (hendelse) beskytter/forsvarer/sikrer x_2 (object/tilstand) fra trussel/fare x_3 (hendelse)
Sikrer også (verb); x_1 motstår x_3; beskyttende skjold/dekke (={badgai}). Se også binra, {ckape}, {fanta}, {fapro}, {lunbe}, {marbi}, {rivbi}, {pulji}, {snura}, {zunti}.

banfi
x_1 er en amfibie av art x_2
Se også {danlu} og {respa}.

bangu
-ban-
-bau-
x_1 er et språk/en dialekt/språket/dialekten brukt av x_2 for å uttrykke/kommunisere x_3 (si'o/du'u, ingen sitering)
Brukes også om språk. Se også {cusku}, {gerna}, {jufra}, {natmi}, {slaka}, {tance}, ve {tavla}, {valsi}.

banli
-bal-
-ba'i-
x_1 er stor i egenskap x_2 (ka) etter standard x_3
Indikerer en subjektiv storhet, i sammenligning med den objektive standarden hos {barda}; (synonymer som trolig trenger tanru): ekstraordinær, fantastisk, grandios, utmerket, emminent. Se også {barda}, {nobli}, se {sinma}, {pluja}, {misno}, {vajni}, {fasnu}, {cizra}, {traji}, {mutce}, se {manci}.

banro
-ba'o-
x_1 vokser/ekspanderer/blir større [en økende utvikling] til størrelse/form x_2 fra x_3
Også stigning, utvikling; x_1 blir større; Se også {farvi}, {zenba}, {jmina}, {barda}, {makcu}, {ferti}.

banxa
-bax-
x_1 er en bank eid av/i banksystem x_2 for bankfunksjon(er) x_3 (hendelse)
Se også {sorcu}, {zarci}, {canja}, {kagni}, {zivle}, {jdini}, {jbera}.

banzu
-baz-
x_1 (objekt) er er nok/tilstrekkelig for formål x_2, under forhold x_3
Se også {dukse}, {claxu}, {nitcu}, {ricfu}, {curmi}.

bapli
-bap-
-bai-
x_1 [kraft] (ka) tvinger hendelse x_2 til å skje; x_1 avgjør at egenskap x_2 skal manifestere seg
Er avhengig av suksess i motsetningen til den fysiske termen som bedre uttykkes med 'danre'. Se også {fanta}, {rinju}, {jimte}, {jitro}, {rinka}, {krinu}, {zukte}, {randa}, {danre}, cmavo-liste {bai}, {marxa}, {tinsa}, {xarnu}.

barda
-bra-
x_1 er stor i egenskap/dimensjon(er) x_2 (ka) sammenlignet med standard/norm x_3
Se også {banli}, {clani}, {ganra}, {condi}, {plana}, {cmalu}, {rotsu}, {banro}, {xanto}.

bargu
-bag-
x_1 kurver/krummer seg over/rundt x_2 og er laget av x_3; x_1 er en kurve over/rundt x_2 av materiale x_3
x_2 trenger ikke være et object, det kan også være et punkt eller et volum. Se også {{cripu}}, {{kruvi}}, {{korcu}}, {{condi}}.

barja
x_1 er en bar/pub/kro som serverer x_2 til gjester/klientell x_3
Se også {gusta}, {birje}, {jikru}, {sanmi}, {vanju}, {xotli}, {ckafi}, og {pinxe}.

barna
-ba'a-
x_1 er merker/flekker på x_2 av materiale x_3

bartu
-bar-
x_1 er på utsiden av x_2; x_1 er eksternt i forhold til x_2
Se også {jibni}, {nenri}, {sruri}, {lamji}, {korbi}, {calku}, {vasru}, {cmima}, {gubni}, {bancu}, {ze'o}.

basna
x_1 uthever/tydeliggjør/gir trykk til x_2 ved (handling) x_3
Se også {pandi} og {ba'e}.

basti
-bas-
x_1 overtar plassen til/er substitutt for/i stedet for x_2 under forhold/situasjon x_3; x_1 er et substitutt
Se også cmavo-liste {ba'i}, {binra}.

batci
-bat-
x_1 biter/klemmer/trykker på x_2 ved spesifikt punkt x_3 med x_4
Se også {denci}, {jgalu}, {guska}, {citka}, {jgari}, {zalvi}, {cinza}, {katna}.

batke
x_1 er en knapp/knott/[håndtak] på/for objekt x_2, med formål/funksjon x_3, laget av materiale x_4
Se også {jadni}, {bidju}, {balji}, {punji}, {jgari}, {lasna}, {lafti}, {lacpu}.

bavmi
x_1 er en mengde bygg [korn] av type/stamme x_2
Se også {gurni}.

baxso
x_1 reflekterer felles malaysisk og indonesisk kultur/språk i aspekt x_2
Se også {meljo}, {bindo}.

bebna
-beb-
x_1 er tullete/tåpelig/dum i hendelse/handling/egenskap [dårskap] (ka) x_2; x_1 er et fjols
Se også {fenki}, {xajmi}, {fliba}, og antonymet {prije}.

bemro
-bem-
-be'o-
x_1 reflekterer nord-amerikansk kultur/nasjonalitet/geografi i aspekt x_2
Se også {kadno}, {merko}, {mexno}, {xispo}.

bende
-bed-
-be'e-
x_1 er en gruppe/lag/gjeng bestående av personer x_2 ledet av x_3, organisert for formål/hensikt x_4
(x_1 er en masse; x_2 er helt spesifisert); også orkester (= {zgibe'e}, {balzgibe'e}). Se også {gunma}, {girzu}, {dansu}, {jatna}, {jitro}, {kagni}, {kamni}, {minde}, {ralju}, {cecmu}, {gidva}.

bengo
-beg-
x_1 reflekterer bengalsk/bangladeshisk kultur/nasjonalitet/språk i aspekt x_2
Se også {xindo}.

benji
-bej-
-be'i-
x_1 overfører/sender x_2 til mottaker x_3 fra sender/kilde x_4 via vis/måte/medium x_5
Også mulig "deling"; ingen (komplett) fremmedgjøring fra kilde er implisert. Se også {muvdu}, {dunda}, {vecnu}, {mrilu}, {nirna}, {xruti}, {cradi}, {tivni}, {preja}, {bevri}, {mrilu}, {tcana}, {fukpi}, {cusku}, {be'i}.

bersa
-bes-
-be'a-
x_1 er sønn av mor/far/foreldre x_2 (ikke nødvendigvis biologisk)
Se også {verba}, {nanla}, {nakni}, {nanmu}, {patfu}, {mamta}, {bruna}, {rirni}, {rorci}, {panzi}, {tixnu}.

berti
-ber-
x_1 er nordlig/nord for/på den nordlige siden av x_2 i følge referansepunkt x_3
Se også {snanu}, {stici}, {stuna}, {farna}.

besna
-ben-
x_1 er en hjerne [kroppsdel] for x_2; [metafor: intelligens, mental kontroll]
Se også {menli}, {stedu}, {rango}, {pensi}.

betfu
-bef-
-be'u-
x_1 er en mage/magen tilhørende x_2
Se også {cutne}, {livga}, {canti}, {gutra}, {balji}, {midju}.

betri
-bet-
x_1 er en tragedie/katastrofe/er tragisk for x_2
Se også {badri}, {xlali}, {morsi}, {binra}.

bevri
-bev-
-bei-
x_1 bærer/frakter/flytter/transporterer frakt x_2 til x_3 fra x_4 via trasé x_5; x_1 er en bærer
Se også {marce}, {muvdu}, {benji}, {klama}.

bidju
x_1 er en perle/liten kule [form] av materiale x_2
Se også {bolci}, {canre}, {lakse}, {dirgo}.

bifce
-bic-
x_1 er en bie/geitehams/veps av type/familie x_2
Se også {cinki}, {sfani}, {lakse}.

bikla
-bik-
x_1 pisker/slår/smekker/sveiper (plutselig voldelig bevegelse)
Se også {skori}, {darxi}.

bilga
-big-
x_1 er bundet til/plikter å/må gjøre/være x_2 ved/etter standard/avtale x_3; x_1 må gjøre x_2
x_3 er også referansepunkt. Se óg {zifre}, {fuzme}, {flalu}, {javni}, {ei}.

bilma
-bi'a-
x_1 er syk/smittet med symptomer x_2 fra sykdom x_3
Se óg {kanro}, {mikce}, {spita}, {senci}, {kafke}, {binra}, {cortu}, {xrani}.

bilni
-bil-
x_1 er miitært/regimentert/sterkt organisert/forberedt etter system x_2 for formål x_3
Også paramilitært; soldat i den bredeste forståelsen, ikke bare innskrenket til de trent/organisert som en del av en hær for å forsvare en stat. Se også {jenmi}, {sonci}, {ganzu}, {ciste}, {pulji}, {jamna}, {damba}.

bindo
-bid-
x_1 reflekterer indonesisk kultur/nasjonalitet/språk i aspekt x_2
Se óg {bindo}, {meljo}, {baxso}

binra
x_1 forsikrer x_2 (person) mot mot fare x_3 (hendelse) med fordeler x_4
Se óg {binryve'u} (selge/kjøpe forsikring) {binrydi'a} (forsikringspremie), {bandu}, {cirko}, {betri}, {basti}, {bilma}.

binxo
-bix-
-bi'o-
x_1 blir/forandres/konverterer/skifter til x_2 under forutsetninger x_3
Resultativ, ikke nødvendigvis kausal forandring. Se óg {cenba} for ikke-resultativ forandring, {galfi} for kausal forandring, {stika} for ikke-resultativ og ikke-kausal forandring, {zasni}, na {stodi}, {banro}, {farvi}, {lidne}, {pruce}, {jalge}, {zifre}, {nibli}.

birje
x_1 er laget av/inneholder/er en mengde øl brygget av x_2
Se også {pinxe}, {barja}, {jikru}, {vanju}, {xalka}, {fusra}.

birka
-bir-
x_1 er en arm [kroppsdel] på kropp x_2
Óg albue (= {bircidni}), håndledd (= {xanterjo'e}). Se også {jimca}, {janco}, {xance}, {rebla}.

birti
-bit-
x_1 er sikker/overbevist om at x_2 er sant.
Se óg {jetnu}, {jinvi}, {krici}, {djuno}, {sruma}, {cilre}, {darlu}, {zgana}, {lifri}, {lacri}, {sitna}, na {smadi}, na {rivbi}, na {senpi}.

bisli
-bis-
x_1 er en mengde av/laget av/inneholder is (frosne krystaller) laget av frossent materiale x_2
Se óg {kunra}, {runme}, {lenku}, {krili}, {bratu}, {snime}, {carvi}, {sligu}, {dunja}.

bitmu
-bim-
-bi'u-
x_1 er en mur/vegg/gjerde som separerer x_2 og x_3 som er organisert i struktur x_4
Se óg {jbini}, {sepli}, {fendi}, {canko}, {drudi}, {kumfa}, {loldi}, {senta}, {snuji}, {pagre}, {gacri}, {kuspe}, {marbi}, {vorme}.

blabi
-lab-
x_1 er hvit/veldig lyst farget [fargeadjektiv]
Kombinasjoner med andre farger, som {labyxu'e} (= rosa), er lyse versjoner av andre farger. Se óg {skari}, {xekri}, {grusi}, {kandi}, {manku}, {carmi}, {blanu}, {bunre}, {cicna}, {crino}, {narju}, {nukni}, {pelxu}, {xunre}, {zirpu}.

blaci
x_1 er en mengde/laget av/inneholder glass i en komposisjon x_2
Se óg {kabri}.

blanu
-bla-
x_1 er blå [fargeadjektiv]
Se óg {skari}, {blabi}, {xekri}, {zirpu}, {kandi}, {carmi}, {cicna}.

bliku
-bli-
x_1 er en tredimensjonal kube av materiale x_2 med (som stort sett flate) overflater/sider x_3
Se óg {tapla}, {kubli}, {tanbo}, {canlu}, {kojna}, {sefta}, {bolci}, {kurfa}, {tarmi}, {bitmu}.

bloti
-lot-
-blo-
-lo'i-
x_1 er en båt/skip/vanngående fremkomstmiddel/fartøy med last x_2 drevet av x_3
Se òg {falnu}, {fulta}, {marce}, {jatna}, {sabnu}, {limna}, {bevri}.

bolci
-bol-
-boi-
x_1 er en ball/kule/globe av materiale x_2
Se óg {bliku}, {cukla}, {bidju}, {gunro}, {slanu}.

bongu
-bog-
-bo'u-
x_1 er et beindel/skjelett [[kroppsdel] som utfører funksjon x_2 i organisme x_3; [metafor: kalsium]
x_2 er sannsynligvis abstrakt, kan være struktur/støtte for en kroppsdel. Se óg {greku}, {denci}, {jirna}, {sarji}, {calku}.

botpi
-bot-
-bo'i-
x_1 er en flaske/krukke/urne/lukkbar beholder for x_2, laget av materiale x_3 med lokk/kork/topp x_4
Se óg {baktu}, {lante}, {patxu}, {tansi}, {tanxe}, {vasru}, {kabri}, {dakli}, {gacri}.

boxfo
-bof-
-bo'o-
x_1 er folie/flate/plate/laken/ark/blad av materiale x_2; x_1 er et bredt og fleksibelt tynt stykke av x_2
Se óg {plita}, {cinje}, {polje}, {slasi}, {tinci}, {bukpu}, {papri}, {falnu}, {senta}.

boxna
-bon-
-bo'a-
x_1 er en bølge [periodisk mønster] i medium x_2, med bølgeform x_3, bølgelengde x_4 og frekvens x_5
Se óg {slilu}, {dikni}, {cinje}, {polje}, {morna}, {canre}.

bradi
x_1 er en fiende/motstander av x_2 i strid x_3
Se óg {damba}, {jamna}, {darlu}, {pendo}, {fapro}, {gunta}, {sarji}, {jivna}, {jinga}, {xebni}, {xrani}, {daspo}, {bandu}.

bratu
x_1 er hagl/sludd/frossent regn/fast væske av material/komposisjon x_2
Dette er substansen og ikke hendelsen å falle fra himmelen, som er {carvi}. Se og {snime}, {bisli}, {tcima}.

brazo
-raz-
x_1 reflekterer brasiliansk kultur/nasjonalitet/språk i aspekt x_2
Se óg {porto}, {ketco}.

bredi
-red-
-bre-
x_1 er klar/beredt for x_2 (hendelse)
Se óg {spaji}, {jukpa}.

bridi
-bri-
x_1 (du'u) er en predikatrelasjon med relasjon x_2 mellom argumenter x_3 (ordnet sett)
Også: x_3 er relatert ved relasjon x_2 (x_3 er et bestemt definert sett). Se óg {fancu}, {sumti}.

brife
-bif-
-bi'e-
x_1 er en bris/vind/blest fra retning/kant x_2 med fart/hastighet x_3; x_1 blåser fra x_2
Se og {tcima}, {vacri} og {pagre}.

briju
-bij-
x_1 er et kontor/byrå/arbeidsplass for/med arbeider x_2 på sted/kontorlokale x_3
Se og {jibri}, {gunka}, {stuzi}, {turni} og {nilce}.

brito
-rit-
x_1 reflekterer britisk kultur/nasjonalitet i aspekt x_2
Se og {glico}, {skoto}, {merko} og {ropno}.

bruna
-bun-
-bu'a-
x_1 er bror/broderlig til x_2 gjennom bånd/tilknyning/forelder x_3
x_3 er ikke nødvendigvis biologisk. Se og {mensi}, {tunba}, {tamne}, {famti}, {bersa}, {pendo}.

budjo
-buj-
-bu'o-
x_1 reflekterer buddhistisk kultur/religion/tankesett/etikk i aspekt x_2
Se og {latna}, {lijda}.

bukpu
-buk-
-bu'u-
x_1 er tøy/tekstiler/stoff av type/materiale x_2
Se og {mapni}, {matli}, {sunla}, {slasi}, {silka}.

bumru
-bum-
x_1 er tåkete/skoggete/dekket av vanndamp x_2
Se og {djacu}, {carvi}, {danmo}, {lunsa}, {tcima}, {gapci}.

bunda
-bud-
x_1 veier x_2 (standard: 1) i lokal ikke-metrisk vektenhet, standardenhet x_3, subenhet x_4
(Ytterligere subenheter kan legges til som x_5, x_6 ...) Se og {grake}, {junta}, {tilju}, {rupnu}, {fepni}, {dekpu}, {gutci}, {minli}, {merli}, {kramu}.

bunre
-bur-
-bu'e-
x_1 er brun
Se og {skari}, {blabi}, {xekri}, {kandi}, {carmi}.

burcu
-bru-
x_1 er en børste for formål x_2 (hendelse) med bust x_3
Se og {komcu}, {pinsi}, {penbi}, {spali}, {lumci}.

burna
x_1 er flau/utilpass/brydd/pinlig berørt over/under forhold x_2 (abstraksjon)
Se og {cinmo}, {xanka}, {cfipu}, {zungi}, {steba}, {fanza}, na {kufra}.

citka
-cti-
x_1 spiser/eter x_2
Se også {batci}, {cidja}, {gusta}, {kabri}, {pinxe}, {tunlo}, {xagji} og {xaksu}.

ckafi
-kaf-
x_1 er laget av/inneholder/er en mengde kaffe fra bønne x_2
Brygg basert på bønner eller frø, altså også sikorikaffe og koffeinfri kaffe. Se også {kafybarja}, {barja}, {cakla} og {tcati}.

ctuca
-ctu-
x_1 lærer publikum x_2 i ideer/metode/lære x_3 (du'u) om tema x_4 med metode/pedagogikk x_5 (hendelse)
Også instruktør, lærer, instruere, lære bort, professor, pedagog; (adjective:) x_1/x_5 er pedagogisk. Se også {ckule}, {cilre}, {tadni}.

cusku
-cus-
-sku-
x_1 (agent) uttrykker/sier x_2 (se du'u/tekst/lu'e-konsept) til publikum/mottaker x_3 via medium x_4

djica
-dji-
x_1 ønsker/vil ha/begjærer/higer etter x_2 (hendelse/tilstand) til formål x_3

djuno
-jun-
-ju'o-
x_1 vet opplysning x_2 (du'u) om tema x_3 per epistemologi x_4

gunka
-gun-
-gu'a-
x_1 [person] arbeider/jobber med x_2 [aktivitet] med målsetning x_3

jimpe
-jmi-
x_1 forstår faktum/opplysning/sannhet x_2 (du'u) om tema x_3; x_1 forstår (fi) x_3

karce
x_1 er en bil/automobil/kjøretøy [et behjulet motorkjøretøy] for å frakte x_2, som drives på x_3
Se også {carce}, {marce}, {sabnu} og {xislu}.

klama
-kla-
x_1 kommer/går/forflytter seg til bestemmelsessted x_2 fra opprinnelsessted x_3 via trasé x_4 ved hjelp av transportmiddel x_5

livla
-lil-
x_1 er drivstoff/energikilde for å drive x_2
Se også {jelca}, {karce}, {nejni}, {xaksu}.

matne
x_1 er/inneholder smør/margarin fra kilde x_2

mutce
-tce-
x_1 er svært/veldig/særdeles i egenskap x_2 (ka), i retning av ytterpunkt x_3; x_1 er svært x_3 i x_2

nejni
-nen-
x_1 er energi av type x_2 i form x_3
Se også {kantu}, {lazni}, {livla}, {marji}, {tarmi}.

pilno
-pli-
x_1 bruker/benytter x_2 [verktøy, apparat, maskin, agent, materiale] til formål/hensikt x_3

pinxe
-pix-
x_1 (agent) drikker drikke/væske x_2 ut av/fra x_3
Se også {cidja}, {citka}, {taske}, {tunlo}, {xaksu}, {barja}, {birje}.

prenu
-pre-
x_1 er en person/folk [ikke nødvendigvis menneskelig]; x_1 har personlighet/persona

tavla
-tav-
-ta'a-
x_1 snakker/taler til x_2 om x_3 på språk x_4

zbasu
-zba-
x_1 lager/setter sammen/bygger/tilvirker/skaper x_2 av materialer/deler/komponenter x_3
Se også {cupra}, {larcu}, {rutni}, {finti}, {gundi}.

zvati
-zva-
x_1 er til stede/foregår i/ved/på x_2 (hendelse/sted)